Jula 2011
«Vi utveksle gava med dem vi e gla i
Vi tenne små lys og minnes dem som dro
Vi tenn lyset førr håp, førr kjærligheit og savne
og vi gler oss tel daga med lengsel og ro...»
Også i år har de nydelige ordan fra Familien Tor Hovden sin nydelige «Førjulsdrøm» fulgt oss igjennom førjulstida. Ord som varme og smelte hjerte, så både tåran og smilet får komme til overflata. For for mæ e adventstida ei tid der æ leve nært de store følelsan. Ei tid med møke daga og lyse kvelda inne i stua. Ei tid der familien e viktig, og der det e ekstra godt å være nær hverandre. Ei tid for glede, for å lengte, for minnes og for å savne. Ei tid for håp, kjærlighet og takknemlighet.
Livet e godt for Familien Fjong i Tromsø. 2011 har vært et innholdsrikt år for oss. Et år vi gikk inn i med en engel i hjertet, et håp i magen og ei sol på fanget. Et år vi starta på Andenes og som vi avslutte i Tromsø. Et år for avskjeda og for nye utfordringe og muligheta. Et år der familie har stått i fokus. Både våres lille her hjemme, og den store, gode som omkranse oss. Et spennanes år, med omveltninge som vil følge oss inn i fremtida. Vi har forlatt Andenes og «Gløtt» som va hjemmet vårres de fire viktigste åran i våres liv. Det va både en lett og en vanskelig avgjørelse å ta. Lett på den måten at vi visste at vi skulle vende «hjem» til Tromsø. Til familie og vænna, og et liv vi hadde savna. Vanskelig fordi vi trivdes så godt. Fordi vi hadde knytta bånd og fått nye vænna, og fordi vi va blitt så gla i den førrblåste, spektakulære øya og huset våres i havgapet. Det første hjemmet våres som familie, der vi har gjennomlevd livets ytterpunkta – og delt så mange små og store øyeblikk. Men avgjørelsen blei Tromsø, med gammel trygghet og nye utfordringe. Torstein starta i ny og spennanes jobb her, og sammen starta vi våres nye liv.
10.juli kom endelig lillebror til oss. En 3428grams gullklump, som vi stadig lar oss fortrylle av. Signe stolt og god storesøster, som ordne ut og passe på at alt e bra med lille Tage. Det varme mamma- og pappahjerta, som i svingan både knirke og krible av stolthet og kjærlighet. Hver eneste dag smile vi stolt, hver eneste dag blinke en tåre i en øyekrok, hver eneste dag dele vi en god latter med ungan ,og hver eneste dag utbryt en av oss nåkka alla «herregud kor god dem e» eller «æ eeee så gla i de ungan.» Det e de øyeblikkan vi må være flink å fokusere på når hverdagen til tider e vel hektisk, og søvnkontoen e i minus. For når vi huske de øyeblikkan – så kjenne vi på kor godt livet e – og kor heldig vi e som har fått det så godt.
2011 har bydd på mange gode opplevelsa. Vi har hatt fine stunde lamme gode vænna. Vi va på Danmarksferie med flotte, gode menneska – og delte god mat, gode lattra og enda flere gode samtala. Vi har vært i Hovden og nytt livet der i fantastisk vær. Vi har feira kjærligheta i vakre Målselv. Vi har vært i flotte konfirmasjona. Vi har hatt koselige besøk, og vi har vært på koselige besøk. Vi har besøkt Sigrid og Manuel sitt nye, flotte hjem i Bardu. Vi har hilst flere nye verdensborgera velkommen, og vi har fått en spillerny nevø. Vi har feira svigermor sin 60års dag. Vi har hatt gode stunde med mange fine små og store menneska. Vi har alt i alt opplevd mye nært, fint og godt. Vi e takknemlig!
Men 2011 har også vært året da Norge ble angrepe. Et angrep som ramma oss alle, og som for all fremtid har merka oss. Æ har fortsatt ikke ord når æ skal snakke om det. Frykten. Sjokket. Hjelpeløsheta. Omfanget. Uvissheta. Og siden sorgen og smerten hos overlevende og pårørende. Tapet. Og no – veien videre. Mitt håp e at vi alle tar med oss det samholdet, den varmen og den kjærligheta landet vårt klarte å mobilisere og vise i tida etter angrepet. For om hat avle hat, ja- så avle kjærlighet kjærlighet. Og med å bry oss om hverandre, og tørre å si i fra når urett blir begått – eller når vi e vitne til hatefulle ytringe – ja, så e vi med på å skape et nærere, tryggere og bedre samfunn.
Desember for mæ e følelsa. Ytterpunkta. Æ vakle mellom sorg og glede. Og æ syns det e godt. Det e tida for varm drikke og telys og gode ord. Tida der man også kan være stille. Sammen. Tida for hjertefred. Her hjemme passe vi på å alltid si at vi e gla i hverandre. Det e en fin ting, og det prøve vi å huske på å også si til de menneskan rundt oss som vi bryr oss om når anledningen byr sæ. Vi har så lett for å ta hverandre forgitt i hverdagen, mens sannheta e den at livet e skjørt – og at vi aldri vet kordan vendinge det vil ta. Så vi lar det være julebudskapet fra oss i år; husk å sett pris på dem og det dåkker har hver dag. Gårdagen e historie – morgendagen e et mysterie – dagen i dag e en gave. Nyt den <3
Med ønske om ei fantastisk deilig jul, og mange gode stunde i 2012 hilse vi i Familien Fjong dåkker med varme klemma og varme hjerta. Vi e gla i dåkker!
